Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Her Pikasso avtrekkerfisk (Rhinecanthus assasi) blandt steinkoraller. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.

Ny FN-rapport om verdens naturmangfold

FN-rapporten "Global Biodiversity Outlook 4" ble lansert under dagens oppstart av det internasjonale partsmøtet for landene som er tilsluttet konvensjonen for biologisk mangfold. Konklusjonen er tydelig: Tapet av natur, arter og økosystemer fortsetter. Det gjenstår betydelig innsats for at verden skal nå målene som er satt for 2020.

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD)

En  internasjonal avtale om bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold og for sikring av en rettferdig fordeling av godene fra genetiske ressurser.

194 land er med på avtalen. Konvensjonen trådte i kraft i 1993.

Medlemslandene møtes annet hvert år på partsmøter for å diskutere oppfølging av det globale arbeidet.

Det 12. partsmøtet avvikles i Sør-Korea 6.-17 oktober 2014.

Konvensjonen har to protokoller som regulerer spesifikke temaer:

Nagoyaprotokollen sikrer tilgang til genetiske ressurser og rettferdig fordeling av godene fra disse.

Cartagenaprotokollen sikrer beskyttelse av naturmangfold fra trusler fra genmodifiserte organismer.

Dette er den fjerde rapporten som gjennomgår status for hvor langt verdens land har kommet i å redusere presset på verdens naturmangfold.

Rapporten er en midtveisevaluering av de 20 internasjonale målene som ble vedtatt for hvordan verdens naturmangfold kan sikres innen 2020.

Partslandene har rapportert status for arbeidet inn til sekretariatet for konvensjonen om biologisk mangfold (Convention on Biological Diversity, CBD).  Norges femte nasjonalrapport er tilgjengelig på Klima- og miljødepartementets nettsider.

Må styrke innsatsen

Global Biodiversity Outlook viser at det er fremgang innen noen områder, men hovedbildet er at landene må styrke innsatsen betraktelig for å redde mange naturområder, økosystemer og arter fra ødeleggelse eller å forsvinne helt.

Å sikre verdens naturmangfold handler om å trygge menneskehetens eksistensgrunnlag. Det vil bidra til å redusere sult og fattigdom, bedre folks helse og trygge framtidas ressurser og tilgang på energi, mat og rent vann, skriver FN i rapporten.

En klar anbefaling er at verdens politikere innlemmer naturmangfold i målene og politikken for en bærekraftig utvikling. 

FNs generalsekretær Ban Ki-Moon sier medlemslandene må anerkjenne at ved å sikre naturmangfoldet, bidrar de til å løse utfordringene med å skape en bærekraftig framtid for alle. Ban Ki-Moon sier landene bør få opp farten i dette arbeidet og se disse sammenhengene.

Strategisk plan med 20 mål fram mot 2020

Landene er enige om å stanse tapet av naturmangfold innen 2020 og sikre verdens økosystemer.

20 delmål (aichi-målene) skal sikre oppfølgingen. Disse ble vedtatt under partsmøtet i Nagoya i Japan i 2010.

Partslandene er forpliktet til å utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner for at bestemmelsene i konvensjonen blir satt i verk.

I  Norge skal en ny norsk handlingsplan for naturmangfold leveres i 2015. Denne er under arbeid i Klima- og miljødepartementet.

Noen lyspunkter

FN rapporten trekker fram noen områder der utviklingen går i riktig retning. Arbeidet med at hvert land skal verne 17 prosent av av land- og ferskvannsarealer, er i rute mot 2020-målet.  

Nagoyaprotokollen trer i kraft. Dette er en internasjonal avtale som skal sikre tilgang og en rettferdig fordeling av fordelene fra utnyttelsen av genetiske ressurser. Norge var det første industrialiserte landet som ratifiserte protokollen.

Nesten samtlige land (179 av 194) har laget planer og strategier for hvordan de skal oppnå målene for å bevare naturmangfoldet innen 2020.

Avskogingen globalt er på retur, men det er fortsatt for store tap av skoger. Tap av naturlige leveområder er generelt fortsatt en stor utfordring.

Korallrev særlig utsatt

Rapporten peker på at det innen de fleste målene gjenstår store utfordringer. Det er behov for at landene får opp tempoet og styrker innsatsen.

Korallrevene er særlig utsatt. Truslene kommer hovedsaklig fra overfiske, ødeleggende fiskemetoder og forurensning. 95 prosent av korallrevene i Sørøst-Asia er truet med ødeleggelser. Nitrogen- og fosforforurensing er generelt en stor trussel for naturmangfold og økosystemtjenester globalt.  

Arbeidet med å redde utrydningstruede arter og naturtyper, viser liten fremgang, selv om det lokalt finnes noen suksesshistorier for enkelte av dem. 

Målet om at 15 prosent av forringede økosystemer skal restaureres er også langt fra å bli nådd.

Viktig for partsmøte 6.-17. oktober

Rapporten vil være et viktig grunnlag for partsmøtet for konvensjonen om biologisk mangfold som finner sted i Pyeongchang, Korea 6.-17.oktober 2014, hvor det legges opp til ytterligere vedtak for å styrke gjennomføring av de vedtatte målene fram mot 2020.

Partsmøtet har temaet ”biologisk mangfold for bærekraftig utvikling”.

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonsleder Aina Holst
seksjon for globalt naturmangfold
telefon: 995 41 921
e-post: aina.holst@miljodir.no

Tema