Søknader om utsetting av genmodifiserte organismer krever planer for å overvåke og rapportere om miljøeffekter av utsettingen. Bildet viser en rapsåker. Foto: iStock

Krever at miljøet overvåkes ved utsetting av genmodifiserte organismer

Søknader om å sette ut genmodifiserte organismer i Norge skal inneholde en detaljert plan for å overvåke effektene dette kan ha på miljøet. I en ny rapport får Miljødirektoratet råd om hva en slik overvåkingsplan bør inneholde.

GMO i Norge

Utsetting av genmodifiserte organismer (GMO) krever tillatelse etter genteknologiloven.

Loven regulerer blant annet utsetting av GMO for eksempel i feltforsøk i landbruket eller ved omsetning av produkter som består av, eller inneholder, GMO.

I tilknytning til en søknad om utsetting skal det lages en plan for å overvåke og rapportere om miljøeffekter av utsettingen.

I en ny rapport fra Genøk – Senter for biosikkerhet får Miljødirektoratet råd om hva en slik overvåkingsplan bør inneholde.

Norge er gjennom EØS-avtalen tilsluttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte produkter (GMO). Søknader om godkjenning av en GMO behandles derfor i EU først, og Norge deltar i høringsrunden.

Dersom produktet får tillatelse i EU, sluttbehandler Norge søknaden etter de kravene som den norske genteknolgiloven setter.

Krever miljøovervåking

I EUs behandling av en søknad om å sette ut en GMO, kreves det at søkeren leverer en plan for hvordan eventuelle utilsiktede effekter av utsettingen skal overvåkes.

Ved en norsk søknadsbehandling etter genteknologiloven, stilles det krav om en mer spesifikk plan for miljøovervåking i Norge.

Forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven beskriver rammen for hvordan en overvåkingsplan skal være utformet, men omtaler ikke i detalj hvilke aktiviteter som skal settes i verk, hvilket omfang overvåkingen skal ha og hvordan det skal rapporteres fra den.

Miljødirektoratet har derfor bedt GenØk – Senter for biosikkerhet om å beskrive hvordan en slik nasjonal overvåkingsplan for en GMO kan være utformet.

Vurdering av miljørisiko

Forskerne ved senteret har i rapporten brukt en genmodifisert raps (MON88302) som eksempel. Denne har evnen til å tåle ugressmiddel. Rapporten belyser mulige bivirkninger for miljøet, biologisk mangfold og menneskers og dyrs helse.

Rapporten trekker frem viktigheten av en grundig miljørisikovurdering som en forutsetning for å kunne utarbeide en god og detaljert overvåkingsplan.

– Rapporten er et viktig grunnlag når Miljødirektoratet eventuelt skal fastsette innholdet i en overvåkingsplan for en GMO som en søker ønsker å sette ut i Norge, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.

Relaterte lenker

Kontaktperson

seniorrådgiver
Diem Hong Thi Tran,
artsseksjonen.
Telefon: 464 15 050

Tema