Medlemmer i Rauma elveeigarlag plukker opp død fisk for destruering i forbindelse med behandlingen i 2013. Foto. Dag Karlsen.

Fjerner lakseparasitt fra Rauma-regionen for godt

Lykkes vi med bekjempelsen av parasitten Gyrodactylus salaris, betyr det slutten på et over 30 år langt laksemareritt i Romsdalen. Nesten alle laksebestandene i Rauma-området er regnet som utryddet. 13. august starter siste etappe i behandlingen av de smittede vassdragene.

Gyrodactylus salaris

En knapt synlig snylter som lever på huden hos lakseunger. Parasitten regnes for å være blant de største truslene mot laksestammer i Norge.

Angriper ungfiskens slim- og hudlag. Ved et vanlig smitteforløp vil en laksebestand være utryddet få år etter infeksjon.

Det et er beregnet at lakseparasitten fram til i dag har gitt et inntektstap i Norge på tre til fire milliarder kroner.

Rauma-regionen består av seks vassdrag: ett stort (Rauma) og fem mindre (Henselva, Innfjordelva, Måna, Skorga og Breivikelva).

I 1980 ble Gyrodactylus salaris første gang påvist i Hensvassdraget. Etterhvert spredte lakseparasitten seg til andre elver i regionen og villaksproduksjonen i vassdragene ble betydelig redusert.

Vassdragene i regionene ble behandlet med rotenon i 1993, men i 1996 ble parasitten igjen funnet i Rauma – og den spredte seg deretter på nytt til alle vassdragene i regionen.

Se flere bilder av rotenonbehandlingen på Flickr

Tar vare på laksestammene

- De siste årene har innsatsen for å bevare laksstammene vært knyttet til å ivareta bestandene i levende genbank og å forberede nye behandlinger av vassdragene. Laksestammene fra Rauma, Innfjordelva og Måna er oppbevart i den levende genbanken på Haukvik, mens bestandene av sjøørret er ivaretatt i genbanken på Herje, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Det ble oppnevnt en ekspertgruppe som skulle evaluere bekjempelsesmetodene i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplanen mot Gyrodactylus salaris i 2008. Gruppas påpekninger og internasjonale anbefalinger førte til betydelige endringer i behandlingsstrategien.

- De nye retningslinjene for rotenonbehandlinger innebærer en fullskala behandling to påfølgende år, rotenonkonsentrasjonen skal være tilstrekkelig og det må settes av nok tid og ressurser til planlegging og forarbeid, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Ny rotenonbehandling 13. august

Rotenon

Kjemiske metode som har fjernet Gyrodactylus salaris fra infiserte vassdrag.

Er inntil videre miljøforvaltningens viktigste verktøy for å bekjempe parasitten.

Plantegiften tar livet av fisk og andre dyr som puster med gjeller ved å hindre oksygenopptaket. Når vertsfiskene forsvinner, dør parasitten ut.

Forskning har vist at arter som påvirkes av rotenon reetablerer seg fra ubehandlede deler av vassdragene etter behandling.

Under behandlingen tilfredsstiller vannet ikke krav til drikkevannskvalitet for mennesker.

 

Første runde i den pågående kjemiske behandlingen av Rauma-regionen ble gjennomført i fjor. Siste etappe i behandlingen av de smittede vassdragene i Romsdalen starter onsdag 13. august.

- I samarbeid med grunneiere gjøres det et stort arbeid for å bevare og raskest mulig gjenoppbygge fiskebestandene i Rauma-regionen etter rotenonbehandlingen. Målet er at bestandene er gjenoppbygd når vassdragene friskmeldes, normalt fem år etter siste behandling, forteller Ellen Hambro.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal er tiltakshaver for bekjempelsen, mens Veterinærinstituttet står for den praktiske planleggingen og gjennomføringen.

Det regionale arbeidet koordineres av en gruppe bestående representanter fra Fylkesmannen, Mattilsynet og Miljødirektoratet. 

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Helge Axel Dyrendal
fiskeseksjonen
telefon: 415 93 399

Tema