Vil stoppe karpefisk

Rotenonbehandlingen for å hindre spredning av ørekyte på Hardangervidda har gått som planlagt med gode forhold. Tiltaket skal hindre spredning av karpefisken ørekyte som kan gi negative økologiske effekter blant annet for rødlistede fuglearter og ørret.

Ørekyte i Norge

  • Vår mest alminnelige karpefisk.
  • En svært tilpasningsdyktig art som finnes over et vidt geografisk område.
  • Innvandret fra øst etter istiden og har blitt spredt til mange nye vassdrag i løpet av 1900-tallet
  • Spredningen er forårsaket av bevisste og ubevisste fiskeutsettinger, og fiske med levende agn.
  • Fiske med levende agn er i dag forbudt, men mye tyder på at denne type fisking er økende.
  • Dersom spredningen av ørekyte fortsetter i samme omfang som hittil, vil den uten mottiltak i løpet av noen tiår forekomme over store deler av landet.

Den naturlige utbredelsen av karpefisken ørekyte i Norge omfatter trolig bare lavereliggende strøk på Østlandet og noen vassdrag i Troms og Finnmark. De siste tiårene har ørekyte spredt seg til øst på Hardangervidda.

Dagens utbredelse går helt opp mot vannskillet. En ekstraordinær flomsituasjon kan være nok til at ørekyte tar seg over vannskillet, og arten vil da med stor sannsynlighet spre seg raskt til resten av vassdragene på Hardangervidda og til deler av Vestlandet.

Fylkesmannen i Hordaland behandlet 15. – 22. august områdene Stigstuv og Hætjørn på Hardangervidda med rotenonblanding for å stoppe spredningen. Tiltaket er viktig for å ivareta verneformålet til Hardangervidda nasjonalpark, og ser ut til å ha gått som planlagt. Med gode forhold i hele perioden fikk man til en kontrollert behandling av alle identifiserte risikoområder i Stigstuv og ved Hærtjørn.

- Spredning av fremmede arter er i dag den største trusselen mot naturmangfoldet i ferskvannsøkosystemer. Det er avgjørende at vi klarer å holde ørekyten på riktig side av vannskillet. Med rotenonbehandling og oppgraderte fiskesperrer håper vi å sette en effektiv stopper for karpefiskens videre spredning vestover, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Ørekyte er eksempel på en slik art, og er blitt spredd til nye områder der de gjør stor skade på andre arter og økosystemer.

Trussel mot naturmangfold og fritidsfiske

Ettersom ørekyte og ørret i stor grad spiser den samme maten vil det bli konkurranse om næringen og dermed dårligere kår for ørretbestandene. I tillegg er det også vist at ørekyte kan spise ørretyngel når de er nyklekt og kommer opp av grusen.

Ørekyte er også en næringskonkurrent til en del av det stedegne fuglelivet, blant annet de rødlistede dykkendene bergand, sjøorre og svartand. Bestandene på Hardangervidda teller i dag få individer og er i sterk negativ utvikling.

Hardangervidda er ansett å representere et av de beste områdene for fiske etter ørret i landet. Fangsten av ørret har gått ned til en firedel av opprinnelig fangst etter introduksjon av ørekyte øst på Hardangervidda.

Tidligere behandlinger

I 1999 og 2000 ble det iverksatt tiltak for å hindre spredning av ørekyte over vannskillet ved Stigstuv på Hardangervidda. Rotenonbehandling, sammen med etablering av fiskesperrer og bygging av jordvoller, opprettet en buffersone mellom vannforekomster med ørekyte og vannskillet, som skulle hindre spredning av ørekyte til Vestvidda.

Tiltakene i 1999 og 2000 blir betraktet som vellykket, men i 2009 ble det imidlertid fanget ørekyte i buffersonen, og fylkesmannen i Hordaland mener derfor det nå er behov for å gjenta aksjonen. I tillegg til rotenonbehandlingen, vil fiskesperrene bli utbedret.

Tungtveiende grunner til å bruke rotenon

Fylkesmannen fikk utslippstilatelse etter søknad til Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) 6. mai i år. Klif og Direktoratet for naturforvaltning ble slått sammen til Miljødirektoratet 1. juli og ansvaret for å gi utslippstilatelser er videreført til Miljødirektoratet.

I denne søknaden om utslippstilatelse veies miljøgevinsten av å bekjempe ørekyte opp mot negative miljøvirkninger kjemikaliebruken vil forårsake.

På Hardangervidda er hensynet til å hindre negative økologiske effekter vurdert. Blant annet veier utryddelse av rødlistede fuglearter tyngre enn den kortsiktige negative virkningen av rotenon for fisk og andre vannlevende organismer.

- Vi kan med stor sannsynlighet si at de negative virkningene av rotenon er kortsiktige, ettersom undersøkelser etter behandlingen i 1999/2000 viser at artene som ble utryddet vender tilbake etter at behandlingen er gjennomført, sier Hambro.

Fylkesmannen i Hordaland har derfor fått tillatelse til å bruke rotenon, men med strenge krav til oppfølging for å hindre unødvendig forurensing.

Rotenonbehandlingen ble utført i samarbeid med Veterinærinstituttet.

Relaterte lenker

Kontakt

Jarle Steinkjer
Tlf: 934 54 195

Tema