Rauma renner gjennom Romsdalen og regnes som en av Norges vakreste lakseelver. Foto: Børre K. Dervo

Skal redde Rauma-laksen

Denne uken starter kjemisk behandling for å få laksen tilbake i Rauma-regionen i Romsdalen. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris skal fjernes fra Raumavassdraget, Hensvassdraget, Skorga, Innfjordelva og Måna.

G. salaris i Raumaregionen

  • Dokumentert første gang i Glutra i Henvasdraget i 1980
  • Påvist i Rauma 1980, Skorga 1983, Måna 1985 og Innfjordelva 1991
  • Elvene behandlet med rotenon i 1993
  • G. salaris gjenfunnet i Rauma i 1996 og Innfjordelva i 1999
  • Henvassdraget og Måna ble friskmeldt i 1999
  • Henvassdraget og Måna ble reinfisert i hhv 2000 og 2011

Nesten alle laksebestandene i Rauma-regionen er regnet som utryddet i naturen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, ofte kalt bare «gyro».

En omfattende kjemisk behandling mot parasitten starter onsdag 28. august. Dette er første del av en toårig aksjon. Målet med behandlingen er å friskmelde elvene og reetablere laksebestandene, slik man blant annet har fått til i Beiarnvassdraget og vassdragene i Rana-regionen.

– Rauma-regionen har fantastiske lakseelver som er nevnt som fiskedestinasjon i britisk reiselitteratur så langt tilbake som i 1840. Det er trist å se tilstanden i dag. Nå håper vi å komme parasitten til livs og friskmelde lakseelvene slik at de igjen kan nå gamle høyder, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

G. salaris er en knapt synlig snylter som lever på huden hos lakseunger, og den er regnet for å være blant de største truslene mot ville laksestammer i Norge. Det er beregnet at lakseparasitten fram til i dag har gitt et inntektstap i Norge på tre til fire milliarder kroner.

– En vellykket behandling vil fjerne faren for spredning av G. salaris fra Rauma til nabovassdrag. Smittefaren er en konkret trussel for Eira og elvene på Sunnmøre, sier Hambro

Les mer om utbredelse og behandling mot G. salaris i Norge.

Infisert og reinfisert

I 1980 ble G. salaris dokumentert i Glutra i Hensvassdraget. Etterhvert spredte den seg til andre elver i regionen og villaksproduksjonen i vassdragene ble betydelig redusert Etter en mislykket behandling i 1993 er nå alle elvene som ble behandlet reinfisert.

I de senere årene har innsatsen for å bevare laksstammene vært knyttet til å ivareta bestandene i levende genbank og å forberede nye behandlinger av vassdragene. Laksestammene fra Rauma, Innfjordelva og Måna er oppbevart i den levende genbanken på Haukvik.

Store krav

Rotenonbehandlingen av Rauma i 1993 var sannsynligvis nær ved å lykkes selv med de svakheter som en ekspertgruppe påpekte i en evaluering av bekjempelsen av parasitten (Johnsen med flere 2008). Med bakgrunn i ekspertgruppas påpekninger og internasjonale anbefalinger er det foretatt betydelige endringer i behandlingsstrategien de seinere år. Miljødirektoratets oppfatning er at det med de metodiske forbedringene som er implementert vil mulig å gjennomføre en vellykket behandling av Rauma-regionen.

– Behandlingsmetoden vi bruker i dag har utviklet seg mye siden forrige forsøk i Rauma. Det er en mer omfattende behandling, og vi har en helt annen kontroll med prosessen og et mannskap med lang erfaring, sier Hambro.

De nye retningslinjene for rotenonbehandlinger innebærer en fullskala behandling to år på rad. Rotenonkonsentrasjonen skal være tilstrekkelig og det må settes av nok tid og ressurser til planlegging og forarbeid. Rana er det første vassdraget som har blitt behandlet etter de nye retningslinjene, noe som førte til en friskmelding i 2009.

Viktig verktøy

Rotenon er den eneste kjemiske metoden som har fjernet G. salaris fra infiserte vassdrag, og er derfor inntil videre forvaltningas viktigste verktøy for å bekjempe parasitten. Den naturlige plantegiften rotenon tar livet av fisk og andre dyr som puster med gjeller ved å hindre oksygenopptaket. Når vertsfiskene forsvinner vil parasitten dø ut.

Forskning har vist at arter som påvirkes av rotenon reetablerer seg fra ubehandlede deler av vassdragene etter behandling. Fiske- og insektegg overlever behandlingen. Til tross for omfattende undersøkelser har det ikke blitt funnet at arter har forsvunnet fra vassdrag som er behandlet.

I samarbeid med grunneiere gjøres det samtidig et stort arbeid for å bevare og raskest mulig gjenoppbygge fiskebestandene i Rauma-regionen etter rotenonbehandlingen. Målet er at bestandene er gjenoppbygd når vassdragene friskmeldes, normalt fem år etter siste behandling.

Ingen direkte effekt på pattedyr

Rotenon har ingen direkte effekt på pattedyr eller fugler, men varmblodige dyr som oter laksand, gråhegre og fossekall vil på kort sikt miste mye av det lokale næringsgrunnlaget. Slike arter er imidlertid mobile og kan oppsøke andre vassdrag eller deler av vassdragene som ikke blir behandlet. Under behandlingen tilfredsstiller vannet ikke krav til drikkevannskvalitet for mennesker.

Elvene i regionen skal behandles i månedsskiftet august-september i 2013 og 2014. Det er Fylkesmannen i Møre og Romsdal som er tiltakshaver for bekjempelsen, mens Veterinærinstituttet står for den praktiske planleggingen og gjennomføringen. Det regionale arbeidet med Gyrodactylus salaris koordineres av en gruppe bestående representanter fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Relaterte lenker

Kontakt

Helge Axel Dyrendal
Tlf: 415 93 399

Jarle Steinkjer
Tlf: 934 54 195

Tema